Postpartum

Hmm... Where to begin....

Having Lukas has been the best experience EVER! But having him has also made this one of the most difficult experiences as well. I will try to explain.

My pregancy was normal - actually, aside from the pelvic symphysis and a heart-shaped uterus which meant more ultrasounds, my pregancy was great! The labor was also nothing to brag about. I was induced, and the whole thing was less than 4 hours, start to finish.

My real challenges started after this. Breastfeeding is NOT easy. Sleep deprivation is NOT fun. Colic is NOT fun. Reflux is NOT fun. The first 12 weeks were the hardest. In addition to everything going on with Lukas, I was also not feeling great. I was depressed, I had mood swings, I doubted myself every step of the way. Am I suppose to feel this way? Am I supposed to know instinctively what to do when it is 2am and Lukas has been crying for the last 4 hours and NOTHING is consoling him? Am I supposed to know what to do when he stops eating and just cries after 3 minutes on the boob, and will not eat anymore but is clearly hungry? Why am I not able to stop his crying? Why am I not able to make him feel better? Why do I not know what to do??? What is wrong with me??? Why, when I have a beautiful child, am I not happy???

I have had days where I have left the house as soon as Mike came home, just to cry. I had days I just needed a break. Days I doubted our decision to have a child. Days I doubted my ability to be a mother. Days I doubted I would ever love Lukas. The "mother's love" feeling that everyone refers to seemed to never come. I liked Lukas, most of the time, he is mine. But I did not love him.

I did not want to be around anyone during this time either. How could I be? How could I look at other people and know that I did not love my child? The guilt is the worst. I felt guilty for not loving him, guilty for not being able to feed him, guilty for not being able to console him, guilty for everything.

My "mother's love" came after. After Prozac and Sheila, my therapist. This was my biggest help. This is when my life with Lukas really started. This is when "motherhood" started to have a new meaning, and my life a new purpose. It didn't change overnight, but after 5 months of weekly sessions and a daily intake of my pills I am feeling much better and I LOVE spending time with Lukas, as well as I LOVE HIM!!!! Postpartum depression is a serious thing. I didn't know I would get it. You can't plan for it. But all of a sudden it just hits you. Hits you hard. Knocks you off your feet.

It is caused by a hormone imbalance in your brain, your hormones are already out of whack. It is something that is real. It is something that is common. It is something that more than just I experience. It is not something to be ashamed of. It gets better. Actually, it gets to be AWESOME!! :)

The last 7 months have been both the best and the worst. Thankfully I have a wonderful husband who is understanding and I have a wonderful support system around me.

Today is father's day here in the states. Lukas and I got up at 5:30 (yawn!) and we are now just hanging out, watching TV, loving life, and eating mamma! :)

Have a great Sunday everyone!

Lukas and Karoline

Allergisk Reaksjon

Ja, da har Lukas hatt sin foerste allergiske reaksjon. Det som skjedde var at jeg synes han hadde saa toerr hud i annsiktet. Jeg tenkte at det er jo sikkert paa grunn av baade utslettet/kvisene han har hatt pluss den toerre luften naa paa vinteren. Saa da dro jeg ut aa kjeopte en krem for babyer, lagd av Eucerin (Aquaphor heter akkurat den kremen jeg kjoepte). Den skal vaere kjempe bra for toerr hud paa babyer.

Jeg smoerte paa et tykt lag med krem saann i seks tiden paa kvelden. Tenkte at det kunne jo faa lov til aa trekke ordentlig inn over natta - smart, ikke sant? Nei, det var det visst ikke. Ca halvannen time etter jeg hadde tatt paa kremen begynte han aa klage mye. Lukas har jo litt kolikk saa vi tenkte at dette var sikkert bare det og jeg belaget meg paa en lang kveld/natt. Vi gikk aa la oss tidlig (tenkte at hvis han skal drive paa hele natta er det like greit aa proeve aa sove i smaa 15-30 min snutter mellom toktene) og han sov i senga sammen med meg i moerket. Mike skiftet paa han i halv elleve tiden og kom tilbake og sa han syntes hodet til Lukas kjentes litt varmt ut. Jeg kjente paa hodet hans og var egentlig enig. Kjente paa kroppen hans, og han kjentes helt vanlig ut saa tenkte vi begge to at dette var nok sikker bare fra all graatingen har hadde holdt paa med hele kvelden.

Rundt midnatt bestemte jeg meg for aa skifte paa han (jeg hoerte han trengte det!). Jeg gikk inn paa rommet hans (hvor stellebordet er) og skrudde paa en liten lampe vi har der (dette var jo tross alt en ganske tung bleie!). Det var da jeg saa det. Til min store fortvilelse saa jeg det. HELE ansiktet hans var ildroedt!!!! Altsaa, overalt hvor jeg hadde tatt paa krem var han knall roed. Jeg skjeonte fort at det var pga kremen (han hadde smukk i munnen da kremen gikk paa, og hadde helt vanlig farge rundt munnen - altsaa der kremen ikke var). Jeg fikk litt panikk fort og loep inn paa badet for aa hente en vaat klut. I det hele lot jeg han ligge alene paa stellebordet - noe jeg aldri gjoer. Jeg vasket hele ansiktet hans i haap om aa faa av det som var igjen av kremen paa huden hans. Husk at jeg hadde jo tross alt smurt paa godt med krem! Det var paa nippet foer jeg vekket Mike og sa at naa drar jeg paa legevakta med han. Men jeg tenkte jo ogsaa at han pustet vanlig og det var kun ansiktet som var roedt, saa jeg bestemte meg for aa vente og ringe legen om morgenen.

Torsdags morgen - ca ni timer etter jeg vasket av kremen.

Bildet over er altsaa hvordan han saa ut om morgenen. Jeg skulle jo selvfoelgelig tatt ett bilde av hvordan det saa ut midt paa natta. Men dette var altsaa om morgenen. Dere kan se at han fortsatt er roed flammede og har faatt blemmer mellom oeynene og i panna.

Vi fikk komme til legen i gaar og han var ikke helt sikker med en gang om det var en allergisk reaksjon. Men etter aa ha sett at huden han allerede var bedre 4 timer etter at bildet over var tatt saa maatte han beslutte at det var nok en reaksjon ja. Jeg fikk beskjed om aa la ansiktet vaere helt i fred, ikke vaske det, ingen kremer... og aa ringe idag for aa fortelle om det var blitt bedre eller ikke.

Fredags morgen - han ser saa mye bedre ut allerede!

I dag tidlig tok jeg dette bildet - han ser jo bare saa mye bedre ut allerede! Han er ikke saa roed flammede og dere ser jo at blemmene har og gaatt ned. Saa da bekreftet legen at det var nok en allergisk reaksjon. Han sa at jeg maatte ikke bruke den kremen igjen, eller andre kremer fra Eucerin siden det tydligvis er noe i den kremen han reagerer paa. Jeg faar fortsatt ikke lov til aa smoere paa noe, men la det vaere helt i fred. Saa skal vi til kontroll paa mandag (for aa faa vaksiner foer vi kommer hjem) og han vil vurderer det videre da.

For ca en time siden - det er blitt enda bedre!

Ja, man faar kjempe vondt i mamma hjertet sitt naar det er saant som skjer! Ingenting jeg kunne gjort, legen sa og at hvis jeg hadde spurt han om hvilken krem jeg kunne bruke ville han anbefalt denne kremen. Saa ingen kunne vite at han ville reagere paa dette!

Lukas har det bra naa - han er bli og fornoeyd som dere kan se! Han har begynt aa smile, prate, og like aa sitte aa titte paa apekattene sine i vippestolen sin! Saa det er kanskje jeg som har tatt mer skade av dette enn han!?!?! Jeg spekte med Mike i stad at etter at jeg gav han en "chemical peel" har jo huden hans blitt saa mye bedre! Altsaa, det utslettet/kvisene han hadde ble jo omtrent borte med den allergiske reaksjonen! Men er ikke noe aa anbefale!

Ha en fortsatt flott fredag alle sammen! Her forberedes det til foer-juls middag imorgen. Medisterkaker er lagd, kransekake er lagd, karamell pudding skal lages, og ribba er paa vei! :)