Etter siste innlegg om foedsels depresjoner og ammeslutt maa jeg vel bare si at alt har gaatt fremover. Jeg var nok nede i den nederste dumpa naar jeg skrev sist. Det har hatt tid, men jeg begynner altsaa naa aa foele at ting gaar fremover. :)
Jeg har begynt aa jobbe igjen. Har akkurat gjort ferdig den andre jobbe uka. Aa vaere tilbake paa jobb har baade vaert paa godt og vodt. Det har vaert godt aa komme tilbake til litt voksen prat og til elever som har savnet meg (de likte visst ikke vikaren min har jeg skjoent. Tji-hi.). Det har vaert godt aa komme tilbake til noe som er "mitt" - hvis dere skjeonner....
Samtidig som det har vaert godt har det ogsaa vaert bein hardt. Det har vaert hardt aa vaere borte fra Lukas (selvom det er min svigerinne og min svigermor som har passet han naa i disse to ukene). Det har vaert hardt aa jobbe lange dager, aa komme hjem til en sovende gutt, som ogsaa har plutselig etter en periode med gode soevn vaner begynt aa vaakne flere ganger om natten igjen. Det har vaert hardt aa innse at dagen ikke strekker til, at jeg ikke kan vaere like engasjert paa jobb som jeg var foer Lukas ble foedt, at prioteringene mine maa bli anderledes. For selvom Lukas er foerste prioritet, saa maa jeg og prioritere meg selv. Og la oss ikke glemme mannen - han vil jo og ha litt! :) Men hvordan gjoer man dette uten aa glemme seg selv?
Jeg har blitt flinkere til aa "tvinge" meg selv til aa gaa ut, uten Lukas. Til aa la Mike vaere hjemme og ta stellet. Til aa fordele litt mer. Det er ikke det at Mike ikke har villet, snarere tvert i mot. Det er vel heller jeg som ikke har latt han (eller andre) faa lov. Det er jo jeg som er mamma og kjenner han best!
Etter aa ha begynt hos terapeut har det blitt letter aa sortere alle disse foelelsene jeg har. Naa er det noen ganger jeg drar dit aa sitter der og ler, for jeg skjoenner selv hvor "dumme" disse tankene er. De er vel i og for seg ikke dumme, men det er en del tanker jeg lager meg som ikke er helt rasjonelle. Som for eksempel det at jeg kan sitte i 15 minutter aa tenke paa hvordan svigermor holder Lukas naar han mates - for min maate er jo best! Jeg skjoenner jo at i det store spiller det NULL rolle. Men dette er altsaa noen av de tankene jeg sliter med, og dette er en av de "smaa" tankene!
Er det rart det er vanskelig aa dra paa jobb? Naar man har en saann soetnos?
Ja ja, det gaar i hvertfall fremover! Og det er jo den rette veien!
Ha en fortsatt flott soendag alle sammen!
Store Klemmer
Karoline
