***Advarsel - deprimerende innlegg***
Ja, det er vel egentlig ikke noe mer aa si enn det. Det har vaert litt blogg toerke her siden Lukas ble foedt. Selvfoelgelig litt fordi jeg har faatt en ny mann i mitt liv som krever masse tid, men ogsaa fordi jeg rett og slett ikke har orket aa skrive noe saerlig. Synes egentlig ikke at jeg har hatt noe aa dele heller.
Lukas har rukket aa bli 11,5 uker - snart 3 maaneder! Og i den tiden har jeg og rukket aa komme meg inn i en litt nedover trekkendes spiral. Livet med Lukas begynte jo kjempe flott! Svangerskapet gitt knirkefritt (ja, jeg hadde morgenkvalme og de var veldig oppmerksomme paa min hjerteformede livmor) og foedselen gikk jo over alle forventninger selvom jeg ble satt igang seks dager paa overtid. Men saa sitter jeg her og foeler meg helt utilstrekkelig som mor.
Det er mange foelelser og hormoner rundt det aa bli mamma for foerste gang. Jeg har skjoent det, og jeg har visst det. Men at det skulle saa sikkelig sette seg hos meg, nei det hadde jeg ikke trodd. Barseltaarene satt lett ble det sagt i begynnelsen. Det er jo bare hormoner. De kalte meg en "weeper" (altsaa en som graater mye). Men naar det ikke ga seg ble jeg altsaa skrevet ut noen antideppresive av legen min. Dette var rett foer jul. Legen trodde det fortsatt kunne vaere hormoner som laa igjen i kroppen, og kanskje det var en god blanding av det aa vaere saa langt borte hjemmefra ogsaa. Man vil jo alle ha mamma'n sin rundt seg naar man faar barn og familien min er jo veldig langt unna. Familien til Mike er i naerheten og er kjempe flinke til aa stille opp, men det er ikke det samme. Og ikke minst har jeg en kjempe flott mann som stiller opp. Uansett, barseltaarene har fortsatt aa sitte lett og kommer veldig ofte. Saa da jeg kom tilbake fra Norge har jeg og blitt satt i kontakt med en terapeut. Jeg skal begynne der snart.
Hva er det egentlig jeg strever med? Tja, si det. Lukas vokser jo aa blir stor og fin. Saa hvorfor er det saa vanskelig aa glede meg over han da? Eller det ble feil. Jeg gleder meg over Lukas, men jeg er ikke glad. Does that make sense? Akkurat naa foeles det ut som om jeg strever med alt. Alt er vanskelig. Lukas har reflux og har ikke spist saa godt de siste 4-5 ukene (maatte begynne med tillegg fra flaske), mye graating, og mye kolikk smerter. I tillegg har jeg kanskje hatt et litt forvrengt syn paa hvordan det skulle vaere aa ha en baby. Jeg visste det kom til aa bli mye slit den foerste tiden, men tror ikke jeg var forberedt paa alt. Jeg har og hatt mye vondt i brystene og amming har egentlig ikke vaert noe kos, men mer en jobb jeg maa utfoere - det er jo det som er forventet. Og saa skal man vaere opplagt, ta i mot besoek, vaere med paa det samme man var, egentlig er det alt for mange forventninger. Eller kanskje det er jeg som har alle disse forventningen til meg selv?
Ammeslutt. Ja, det er det. Og det skaper ogsaa disse foelelsene. Hvorfor
kan ikke jeg greie dette som alle andre klarer, og som er det mest
naturligste i hele verden? Jeg har valgt (i samraad med min lege,
barnelege, og min mann) aa slutte amming for aa gi meg selv en liten
pause og ett avbrekk. Hoeres ikke det egentlig faelt ut? Gi seg selv et
lite avbrekk fra en liten lykkebylt... Jeg er ikke saa selvsentrert som
dette hoeres ut som, men det er kanskje det jeg trenger.
Utilstrekkelig og daarlig mor. Det er saann jeg foeler meg. Jeg vet det er en vrangforestilling jeg har, men det er vrangforestilling som er der og ikke gaar bort. Og da er det vel bare aa ta den ved hornene og kjempe imot. Grunnen jeg deler dette er fordi jeg synes det er veldig lite informasjon om akkurat dette. Det er paa en maate litt "hysj, hysj." Alle nye moedre faar jo litt "blues." Ogsaa skriver jeg jo selvfolgelig fordi det er terapeutisk for meg og.
Nei, dette ble et langt og deprimerende innlegg. Saa jeg slutter her jeg.
Haaper alle faar en flott start paa en ny uke med nye muligheter!
Karoline
Sunday, January 22, 2012
Wednesday, January 4, 2012
Jula i Norge
Vi dro hjem 23. desember for aa feire jul i Norge. Det ble og da foerste gangen at familien min (bortsett fra pappa) fikk treffe Lukas. Vi landet paa julaften i 07:30 tiden, vi ble hentet av Marius og kjoert hjem til mamma. Etter aa ikke ha sett familien min siden begynnelsen av juli (annet enn paa skype) saa var gjennsyns gleden stor! Og enda stoerre siden jeg hadde med Lukas hjem for aa "vise frem."
Turen hit gikk egentlig helt greit. Vi reiste direkte fly fra Newark med SAS. Vi bestemte oss for aa kjoere til flyplassen og parkere der i aar. Vi har aldri latt bilen staa paa flyplassen, men fant ut at egentlig er det like billig - eller dyrt etter som du ser paa det - aa parkere bil der som det det er aa skulle ta en buss inn og tilbake for to voksne. Pluss at vi da kunne ha Lukas i et bil sete hele veien og at det var litt mer praktisk saa lenge man har med seg en 7 uker gammel baby. Bil turen tok ca 2,5 timer og Lukas sov hele veien. Jeg hadde timet det slik at han spiste akkurat rett foer vi dro i haap om at han da sov hele veien til flyplassen. Og jammen gjorde han det! Mike hadde halv dag paa skolen, og fikk i tillegg dra litt tidlig fra jobb saa vi kom oss vel avgaarde i tolv tiden. Det passet saa ypperlig for da moette vi jo ikke trafikk i det hele tatt!
Vi maatte jo da til gjengjeld vente ganske lenge paa flyplassen, men heller det enn aa stresse naar man har med seg en baby. Jeg hadde jo da f.eks. tid til aa amme i bilen foer vi maatte ta skyttelbuss til terminalen ca 4km unna. Vi spiste paa en god restaurant paa flyplassen foer flyturen gikk hjem til Norge.
Selve flytiden var beregnet til 6 timer og 5 minutter siden vi hadde medvind. Lukas spiste godt da vi gikk opp og var ikke den som graat mest paa flyturen (takk og lov!). Jeg stod og gikk ganske mye med han for at han ikke skulle graate, men noe ble det jo allikevel. Vi hadde fatt saann henge seng til han, men den hellte litt fremover saa han rullet bare inn til kanten, og det likte han jo ikke. Da var det bedre aa sove hos mamma!
Jula ble feiret hos mamma, og alle var hjemme untatt Runhild og familien som feiret hos Eriks famiilie. Men de kom dagen etterpaa for feiring av Mariammas bursdag og jula. Det var kjempe koselig aa vaere hjemme med alle sammen!
Romjula fikk raskt og vi gjorde egentlig ikke saa mye. Skal jeg vaere helt aerlig, saa husker jeg egentlig ikke hva vi gjorde! Vi var mye hjemme hos mamma, besoekte forskjellige kjente, og hadde jente gjengen her hjemme paa middag - 10 store og 6 smaa!
I gaar reiste Mike hjem alene. Han skulle tilbake i jobb idag, saa da maatte han hjem. Det er litt rart aa vaere her med Lukas uten Mike, og han syntes jo egentlig ikke at det var noe saerlig aa reise fra oss heller. Selvom vi er her jo bare 11 dager ekstra. Men det foeles vel ut som 11 aar for han som er helt alene! Jeg har jo tross alt alle mine her!
Alt i alt saa har altsaa jula vaert KJEMPE HERLIG!!! :) Det har vaert helt deilig aa vaere hjemme med familien og venner! Naa har Lukas og jeg egentlig ingen planer fremover, saa da blir det vel noen turer til kjoepe senteret og kanskje noen venninneturer til! Og selvfoelgelig tid med familien foer vi drar tilbake. Man maa jo utnytte tiden max naar man er hjemme!!! :)
Turen hit gikk egentlig helt greit. Vi reiste direkte fly fra Newark med SAS. Vi bestemte oss for aa kjoere til flyplassen og parkere der i aar. Vi har aldri latt bilen staa paa flyplassen, men fant ut at egentlig er det like billig - eller dyrt etter som du ser paa det - aa parkere bil der som det det er aa skulle ta en buss inn og tilbake for to voksne. Pluss at vi da kunne ha Lukas i et bil sete hele veien og at det var litt mer praktisk saa lenge man har med seg en 7 uker gammel baby. Bil turen tok ca 2,5 timer og Lukas sov hele veien. Jeg hadde timet det slik at han spiste akkurat rett foer vi dro i haap om at han da sov hele veien til flyplassen. Og jammen gjorde han det! Mike hadde halv dag paa skolen, og fikk i tillegg dra litt tidlig fra jobb saa vi kom oss vel avgaarde i tolv tiden. Det passet saa ypperlig for da moette vi jo ikke trafikk i det hele tatt!
Vi maatte jo da til gjengjeld vente ganske lenge paa flyplassen, men heller det enn aa stresse naar man har med seg en baby. Jeg hadde jo da f.eks. tid til aa amme i bilen foer vi maatte ta skyttelbuss til terminalen ca 4km unna. Vi spiste paa en god restaurant paa flyplassen foer flyturen gikk hjem til Norge.
Selve flytiden var beregnet til 6 timer og 5 minutter siden vi hadde medvind. Lukas spiste godt da vi gikk opp og var ikke den som graat mest paa flyturen (takk og lov!). Jeg stod og gikk ganske mye med han for at han ikke skulle graate, men noe ble det jo allikevel. Vi hadde fatt saann henge seng til han, men den hellte litt fremover saa han rullet bare inn til kanten, og det likte han jo ikke. Da var det bedre aa sove hos mamma!
Jula ble feiret hos mamma, og alle var hjemme untatt Runhild og familien som feiret hos Eriks famiilie. Men de kom dagen etterpaa for feiring av Mariammas bursdag og jula. Det var kjempe koselig aa vaere hjemme med alle sammen!
Romjula fikk raskt og vi gjorde egentlig ikke saa mye. Skal jeg vaere helt aerlig, saa husker jeg egentlig ikke hva vi gjorde! Vi var mye hjemme hos mamma, besoekte forskjellige kjente, og hadde jente gjengen her hjemme paa middag - 10 store og 6 smaa!
I gaar reiste Mike hjem alene. Han skulle tilbake i jobb idag, saa da maatte han hjem. Det er litt rart aa vaere her med Lukas uten Mike, og han syntes jo egentlig ikke at det var noe saerlig aa reise fra oss heller. Selvom vi er her jo bare 11 dager ekstra. Men det foeles vel ut som 11 aar for han som er helt alene! Jeg har jo tross alt alle mine her!
Alt i alt saa har altsaa jula vaert KJEMPE HERLIG!!! :) Det har vaert helt deilig aa vaere hjemme med familien og venner! Naa har Lukas og jeg egentlig ingen planer fremover, saa da blir det vel noen turer til kjoepe senteret og kanskje noen venninneturer til! Og selvfoelgelig tid med familien foer vi drar tilbake. Man maa jo utnytte tiden max naar man er hjemme!!! :)
Ha en fortsatt god uke!
Subscribe to:
Posts (Atom)
LinkWithin
